Trygge voksne i en utrygg verden
Uro i verden
Barn kan ikke alltid skjermes mot fryktelige nyheter i mediene. Men, vi voksne kan bidra med gode samtaler for å opprettholde en trygghet hos barnet.
Krig og konflikter kan skremme barn og ungdom. Hvordan kan du som forelder gi trygghet og hjelpe barna å forstå en dramatisk situasjon?
Barn kan ikke skjermes mot fryktelige nyheter i mediene. Men vi kan hjelpe dem å mestre brutale nyheter. Slik gjør du det.
Det å validere barns følelser er en viktig del av det å lære et barn å forstå, kjenne igjen, kunne benytte seg av og ikke minst håndtere følelsene sine på en god måte. Det bygger robusthet og emosjonell kompetanse, som er en styrke å ha med seg i livet.
Hjelpetelefonen er Mental Helses gratis døgnåpne telefontjeneste for alle som trenger noen å snakke med. Du kan være anonym og vi har taushetsplikt.
Tlf. 116 123
Mange barn opplever klimakrisen som skremmende og vanskelig.
Barn hører og ser nyhetssendinger som jevnlig bringer sterke bilder og reportasjer om klimaendringer, FN-rapporter og naturkatastrofer.
Barna må involveres og ikke bli redusert til passive lyttere. Om de voksne snakker om katastrofer og krig over hodene på barna, kan det bli svært skremmende for de minste.
Mange barn opplever nyhetssendinger med sterke bilder om krig og menneskelig lidelse som skremmende og vanskelig. Redd Barnas erfaring er at voksne i større grad bør snakke med barn om kriger og konflikter når disse eksponeres i media, fordi dette gjør barna tryggere. Her er noen tips til deg som voksen.
Supernytt- et nyhetsprogram for barn på NRK Super. Målgruppen er barn i alderen 8 til 12 år. Programmet har som formål å forklare det som skjer i Norge og verden slik at barn forstår og klarer å sette ting i en sammenheng.
Mange barn blir urolige og engstelige av sterke inntrykk, som bildene og overskriftene fra Ukraina. Her er det samlet råd om hvordan du kan snakke med barn om skremmende situasjoner.
Hva gjør jeg når...
Barnet mitt virker deprimert?
Om du er bekymret for at barnet ditt sliter psykisk og virker deprimert, må du ringe fastlegen og få en time. Det er fastlegen som skal vurdere og eventuelt henvise til videre hjelp. Helsesykepleier på skolen der barnet ditt går, er også en viktig person å snakke med. Eventuellt Helsestasjon for ungdom (tlf. 35 58 15 02) https://www.skien.kommune.no/helsestasjon#heading-h2-7
Barnet mitt er redd for å møte andre mennesker?
Om du er bekymret for at barnet ditt viser tegn på å isolerer seg og er redd for å møte andre mennesker, må du ringe fastlegen og få en time. Det er fastlegen som skal vurdere og eventuelt henvise til videre hjelp. Helsesykepleier på skolen der barnet ditt går er også en viktig person å snakke med. Eventuellt Helsestasjon for ungdom (Tel: +47 35 58 15 02) https://www.skien.kommune.no/helsestasjon#heading-h2-7
Barnet mitt skader seg selv med vilje?
Om barnet ditt skader seg selv med vilje må du ringe fastlegen og få en time. Det er fastlegen som skal vurdere og eventuelt henvise til videre hjelp. Helsesykepleier på skolen der barnet ditt går er også en viktig person å snakke med. Eventuellt Helsestasjon for ungdom (tlf. 35 58 15 02) https://www.skien.kommune.no/helsestasjon#heading-h2-7
Er selvskadingen så alvorlig at det trengs raskere legehjelp enn fastlegen, ringer du legevakten på 116 117 evt. 113 (ved svært alvorlig skade). Er du i tvil; ring 116 117 for råd.
Barnet mitt kan ha en spiseforstyrrelse?
Om du er bekymret for at barnet ditt sliter med en spiseforstyrrelse må du ringe fastlegen og få en time. Det er fastlegen som skal vurdere og eventuelt henvise til videre hjelp. Helsesykepleier på skolen der barnet ditt går er også en viktig person å snakke med. Eventuellt Helsestasjon for ungdom (tlf. 35 58 15 02) https://www.skien.kommune.no/helsestasjon#heading-h2-7
Har du spørsmål?
Det er hjelp å få! Her forsøker vi å vise vei i hjelpesystemet når alt virker håpløst.
Ressurser